Mange spørsmål vedrørende nedfukting av gipsplater

Været på Østlandet har vært ekstremt i en periode, og det er mange som har fått vann i kjellere, eller lekkasjer i gjennom tak eller inn i veggkonstruksjoner.

Mange spørsmål er blitt stillet til oss i forbindelse med nedfuktede konstruksjoner som er kledd med gipsplater. Spørsmålene dreier seg om hva som skjer med en gipsplate som har vært nedfuktet når den tørker opp igjen, om den oppnår samme styrke, om den sveller, eller rett og slett om den går i oppløsning.

Gipsplater består av en kjerne av gips med en spesialkartong på begge sider. Både gips og kartong vil ta opp vann ved nedfukting. Hvor mye, er avhengig av hvor lang tid det går før man kan få startet opptørkingen.
I våt tilstand er gipsplaten svak for mekaniske påkjenninger, og jo lenger den har vært nedfuktet jo svakere blir den, noe som betyr at den lett blir skadet hvis den blir utsatt for belastninger i våt tilstand.
Ved vedvarende og lang vannbelastning, for eksempel ved at det står vann oppover en vegg i dagevis, vil kartongen kunne løsne fra gipsplaten, noe som levner liten tvil om at platene må skiftes.

Hvis belastningen har vært kortvarig, og man raskt kommer i gang med opptørking vil gipsplater oppnå samme styrke og stivhet som de hadde før nedfuktingen, slik kan man si at en kortvarig nedfukting ikke vil ha noe å si for gipsplatenes egenskaper.

Platene er imidlertid bare en del av konstruksjonen. Hvis det er snakk om en vegg som er blitt nedfuktet, vil den være kledd på to sider av et stenderverk og hulrommet er som regel fylt med mineralull.
Har vannet stått opp i dette hulrommet vil både stendere og sviller være nedfuktet, og mineralullen vil være våt i det partiet som har stått ned i vannet.
Slike lukkede hulrom er ikke lette å tørke ut, og vi vil anbefale at man fjerner platene på de nedre 20 til30 cm av en slik vegg for å ha kontroll med at uttørkingen skjer så raskt og effektivt som mulig.
Fuktighet i hulrom kan bidra til å starte muggsoppdannelse, og vann som kommer i en flom inneholder trolig mye soppsporer som da kan få ideelle forhold i hulrom med høy fuktighet.
Selv om soppveksten nok vil stanse når fuktigheten er borte, vil soppsporene være der, og de kan bidra til et dårlig innemiljø i hele huset i fremtiden.
På plater som har vært nedfuktet kan det forekomme skjolder når de tørker opp igjen. Dette kan komme av fargestoffer i gipskjernen eller i papiret, og betyr ingenting for platens egenskaper eller for innemiljøet.
Skjoldene kan imidlertid misfarge overflatebehandlingen, og det anbefales å prime slike med en behandling som stopper skjoldene fra å blø igjennom. Et tynt strøk med oljemaling vil løse problemet.

Konklusjonen blir at det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt platene må skiftes, og hvis resultatet blir at de kan beholdes, bør man uansett åpne for å få tørket lukkede hulrom og kontrollere at muggsopp ikke får etablere vekst på noen av materialene.

30.11.00

Vidar Olsen,
Teknisk sjef
Norgips AS